Da Alna teglverk i Oslo etter krigen vurderte bygging av nytt teglverk på sine eiendommer nektet kommunen konsesjon. Områder skulle brukes til boliger. Som kompensasjon fikk Alna leie et område av naboeiendommen Tveten, Smalvold, for et tidsrom av 20 år. Alna søkte da etter andre leirfelter og festet seg til slutt ved gården Elvengen på Haga i Nes på Romerike, som ble innkjøpt i 1962. Gården lå i Nes kommune, Akershus fylke, nær Haga, Auli og Rånåsfoss.

Planleggingen tok omlag to år, og byggingen av det nye teglverket startet i september 1964. Furuset-eiendommen ble også avhendet.

Produksjon på nytt verk fra 1964

På det nye teglverket ble leira tatt ut med en skuffegraver og kjørt fra leirfeltet med bil. Leira ble tippet i kassebeskikker hvor den tilsattes sand og sagflis og derfra videre på transportbånd via kollergang og finvalseverk til sumpen, leirlageret som rommer ca. 8.000 kubikkmeter, nok til ca. tre måneders produksjon. Herfra ble leiren tatt med paternosterverk (kjedegravemaskin) og videre på transportør til rundbeskikker som matet en dobbelt fordrer, som igjen førte leiren til pressen.

Etter pressingen ble leirstrengen børstet, eller den gikk glatt frem til kappeautomaten og videre på metallekter til elevator for opplagring slik at en elektrisk drevet gaffelvogn kunne føre den til tørkekamrene. Disse fikk spillvarme fra ovnen samt tilskuddsvarme fra to oljefylte varmluftaggregater. Den samme gaffelvogn, betjent av en mann, tok så tørr stein med tilbake. Denne ble satt i en elevator som automatisk førte steinen til setterne. Etter at steinen var satt på vogner ble den kjørt gjennom en forvarmer (ettertørke). I denne var temperaturen i underkant av 100 °C. Ved hjelp av travers og selvtrekk ble så vognen ført inn i tunnelovnen. Dette er en rett tunnel med dør i begge ender, fyrsone på midten hvor fire dyser sprøyter inn olje. Når de ferdigbrente vogner kom ut, førtes de over på lagringsspor. Herfra ble steinen kjørt med truck til sortererne.

Alna teglverk startet produksjonen våren 1966 etter en investering på 13,7 millioner kr. Men i de nærmest 6-7 år ble 2-3 millioner kroner investert. Under innkjøringsperioden oppsto endel vanskeligheter. I 1967 ble John Wilhelmsen fra Teglverkenes forskningsinstitutt ansatt som produksjonsleder. Hans første oppgave var å få en mer sugende stein. Tilsatsstoffer ble tilført. I 1968 ble den første utvidelse av tørken foretatt. Samme år ble en av naboeiendommene til Elvengen innkjøpt. Det var Grøndal gård på ca. 150 mål og som eides av Halvor Tømby.

I 1970 anskaffet Alna settemaskin, fabrikat Keller. Året etter, den 1. januar 1971 overtok Alna Rakkestad teglverk. Her trengtes det store investeringer. Ovnen på Haga ble etterhvert noe forandret, bl.a. ble støttebrennere innlagt.

Driften på Haga var de påfølgende år tilfredsstillende, men styret innså også at fremtiden var usikker. Etterhvert som årene gikk ville man trenge mye kapital for investeringer, hvis man skulle holde seg på topp. Etterhvert ble lånemarkedet strammere, og for et rent familieselskap kunne det bli vanskelig å overleve. 

A/S Norsk Leca som fusjonspartner fra 1977

Styret innså at en samarbeidspartner måtte inn i bildet, for å bli større og for å overleve. På vårparten 1975 ringte direktør Idland i A/S Norsk Leca. Han hadde lyst til å ta en tur til Haga, både for å se på teglverket og for å slå av en prat.

Forhandlingene med A/S Norsk Leca fortsatte, og på generalforsamlingen i A/S Alna Teglverk i 1976 ble det besluttet at A/S Alna Teglverk og A/S Norsk Leca skulle fusjonere. For og motstemmer var omtrent som i 1975. Det ble søkt om konsesjon. Denne var i orden 1. januar 1977, etter tidligere avslag. Den 1. juli 1977 var fusjonen offisielt et faktum. Virsomheten gikk fra 1986 under navnet A/S Norsk Tegl.

Alna Teglverk leverte blant annet de kunstnerisk utsmykkede teglsteinene til Oslo Spektrum i Oslo. Alna Teglverk ble nedlagt i 1989. Bygningsmassen brukes i dag som lagerlokaler.

 

FylkeAkershus
KommuneNes
Etablert1966
Nedlagt1990
Beliggenhet
MerknadTunellovn