Teglverket på Vestre Nordby ble etablert i 1790-årene. Verket kunne hvert år foreta fire brenninger, og hver brenning ga maksimum 13 000 takstein og 6 000 murstein, ble det opplyst i 1804.
Kilde: Vik, Trygve. (1978). Ås bygdebok : Bygdehistorie Inntil 1850. Ås: Ås Kommune.
Enkelkrom takstein
Enkelkrom takstein har vært produsert i Norge siden 1600-tallet og finnes over hele landet. De ble først laget for hånd, senere maskinpresset. De finnes derfor i mange ulike størrelser og fasonger.
Mønesteiner
Mønesteiner finnes i ulike varianter. Det er i dag mangel på gamle mønesteiner og de regnes som antikviteter. Ta derfor godt vare på disse!
Munk-nonnetegl
Munk-nonnetegl er takstein med form som gjennomskåret, koniske rør. De var utbredt i middelalderen og i Europa, men lite brukt i Norge.
Glasert takstein
Allerede på slutten av 1800-tallet ble det eksperimentert med glasert takstein. Men de var dyre og ble ble aldri allment utbredt. Glasert takstein hører sjelden hjemme på eldre norske trehus.
Murstein i tegl
Murstein i tegl er et svært anvendelig byggemateriale. Størrelsen har vært ganske lik i århundrer. Gammel teglstein holder ofte høy kvalitet og kan gjerne gjenbrukes.
Teglrør / drensrør
Drensrør revolusjonerte i sin tid jordbruket da man raskt kunne drenere store områder. I dag har plastrør og andre materialer overtatt. Men også disse kan gjenbrukes med litt fantasi. Kanskje et vinstativ?
Flat takstein
Flat takstein ble populært fra slutten av 1800-tallet. Det var Gunnar Knudsen, senere statsminister, som patenterte flat takstein 8. mars 1895. Kalles ofte fredrikstadstein eller patentstein.
Dobbelkrom takstein
Dobbeltkrom takstein (i tegl) har omtrent aldri vært produsert i Norge. Så vidt vi vet har det kun vært en liten produsjon av dobbelkrom takstein ved Marker teglverk på slutten av 1960-tallet. I Sverige, derimot, var de utbredt. Der ble de produsert med strengpresse og brent i flammeovn, noe som ga dem en klar, ren farge.
