Teglverket på Vestre Nordby ble etablert i 1790-årene. Verket kunne hvert år foreta fire brenninger, og hver brenning ga maksimum 13 000 takstein og 6 000 murstein, ble det opplyst i 1804.
Kilde: Vik, Trygve. (1978). Ås bygdebok : Bygdehistorie Inntil 1850. Ås: Ås Kommune.
Dobbelkrom takstein
Dobbeltkrom takstein (i tegl) har omtrent aldri vært produsert i Norge. Så vidt vi vet har det kun vært en liten produsjon av dobbelkrom takstein ved Marker teglverk på slutten av 1960-tallet. I Sverige, derimot, var de utbredt. Der ble de produsert med strengpresse og brent i flammeovn, noe som ga dem en klar, ren farge.
Teglrør / drensrør
Drensrør revolusjonerte i sin tid jordbruket da man raskt kunne drenere store områder. I dag har plastrør og andre materialer overtatt. Men også disse kan gjenbrukes med litt fantasi. Kanskje et vinstativ?
Glasert takstein
Allerede på slutten av 1800-tallet ble det eksperimentert med glasert takstein. Men de var dyre og ble ble aldri allment utbredt. Glasert takstein hører sjelden hjemme på eldre norske trehus.
Flat takstein
Flat takstein ble populært fra slutten av 1800-tallet. Det var Gunnar Knudsen, senere statsminister, som patenterte flat takstein 8. mars 1895. Kalles ofte fredrikstadstein eller patentstein.
Mønesteiner
Mønesteiner finnes i ulike varianter. Det er i dag mangel på gamle mønesteiner og de regnes som antikviteter. Ta derfor godt vare på disse!
Enkelkrom takstein
Enkelkrom takstein har vært produsert i Norge siden 1600-tallet og finnes over hele landet. De ble først laget for hånd, senere maskinpresset. De finnes derfor i mange ulike størrelser og fasonger.
Murstein i tegl
Murstein i tegl er et svært anvendelig byggemateriale. Størrelsen har vært ganske lik i århundrer. Gammel teglstein holder ofte høy kvalitet og kan gjerne gjenbrukes.
Munk-nonnetegl
Munk-nonnetegl er takstein med form som gjennomskåret, koniske rør. De var utbredt i middelalderen og i Europa, men lite brukt i Norge.
