I 1933 forlot Zacharias Backer sjefstillingen i A/S Fredrikstad forenede Teglverker ved oppnådd aldersgrense. Dermed var en 35-års arbeidsdag i teglbransjen slutt.

Hans far, med samme navn, kom fra Drammen til Fredrikstad hvor han åpnet forretning i trelastbransjen. Unge Backer begynte også her, men ble så sjef for den nye salgsorganisasjonen som teglverkene opprettet i slutten av 1890-årene i Christiania.

Backer var en mann med temperament og lune, med drammenserens kjappe språk. Han likte en spøk og en god replikk, og han hadde fremfor alt hjertelag. Nær sagt uttalige ganger hadde vel bedriftens ansatte i de lange arbeidsløshetsperioder måttet spørre om forskudd på lønn eller lån. Jeg har aldri hørt om noen som ikke ble hjulpet på en eller annen måte.

Selv om arbeidsstokken var stor, og tildels skiftende gjennom sesongdrift, var det vel få bedriftsledere som kjente sin faste arbeidsstokk bedre enn Backer, og de kjente ham. På godværsdager, flere ganger gjennom sommeren, kunne han ta "Trippen" til Gretnes Teglverk, hvor han begynte sin inspeksjon og vandring fra verk til verk nedover på begge sider langs Glomma. Var avstanden mellom verkene for stor, tok han "Trippen" et stykke. Ellers vandret han på sine ben. Støtte han ikke på noe spesielt ubehagelig, var han innstilt på spøk og litt moro, som hans lynne var.

Han kjente igjen de aller fleste, også mange av sesongarbeiderne. En gang støtte han på en taksteinsformer, en svenske, som han straks kjente igjen. "Jaså, du stryker stygg takstein iår også!" - "Jaha, men nu har jag tenkt att fråga disponenten om en liten løneforhøining, så skall det nog bli bättre". - "Pålegg! Du skal få avslag, far!" - "Jaså, ja, ja, det gør det samma, bara det blir någon ändring". Da lo Backer så den store magen disset og ruslet videre.

En annen gang var han i et heller slett lune. Han hadde nettopp mottatt oppsigelse av overenskomsten med fagforeningen. På et av verkene traff han på en litt eldre kar, en bosatt svenske, som drev på med noen reparasjonsarbeider. Backer var straks frempå. "Det der kan du bare la ligge! Nå har de gærningene i fagforeningen sagt opp overenskomsten, og jeg som nesten må gi bort steinen inne i Oslo!" Den andre reagerte like surt: "Jag ar inte med i någon fackforening!" - "Det burde du være far, så hadde jeg alle gærningene på ett sted", svarte Backer, idet han klappet mannen vennlig på skulderen, og nå var tonen den vanlige hos skøyeren.

Selv om Backers spøk av og til kunne ligge litt på kanten, tror jeg aldri noen følte at den hadde noen brodd. Ved Backers fratreden ble det fra samtlige arbeidere ved bedriften sendt et telegram til avskjedsfesten. Det sluttet med denne setningen: "... med en takk fra oss alle for samarbeidet, til en mann hvis ord vi alltid kunne stole på."

Det ble fortalt at ved denne setningen ble Backer tydelig beveget. Et par dager senere mottok arbeiderne følgende takkeskrivelse, som her gjengis in extenso: (Brevet var stilet til fagforeningens formann.)

Jeg vil gjerne takke Dem, styrets øvrige medlemmer og alle arbeiderne ved Teglværkerne for det elskværdige Telegram som jeg igaar modtog ved min Fratræden som Disponent for Teglværkerne og som glædede mig meget. Vistnok har jeg i stillings medfør måttet bryde en Landse af og til med Arbeiderne og deres Organisation, men jeg vil gjærne nu have udtalt at jeg altid har mødt Aabenhet og Ærlighet i alle Forhandlinger og i Opfyldelsen af inngaathe Overenskomster. Vær saa venlig at bringe alle Arbeidere mine venligste Hilsner og bedste Ønsker om alt godt i Aarene fremover og forsikringen om at jeg altid vil minnes disse mange Aar med glede og Tak for godt Samarbeide. - 1.9.1933.- Deres Zach. Backer.