Hans Christian Amundsen Furulund (f. 28. august 1847, d. 29. desember 1924) var gårdbruker, verkseier og stortingsmann fra Ullensaker i Akershus. Furulund var medlem av Venstre og representerte Akershus amt på Stortinget fra 1880 til 1888. I omtrent samme periode (1882-88) var han ordfører i Ullensaker. I 1891 ble han medeier av Ullensaker sagbruk og høvleri og i 1896 etablerte han Alna teglverk på egen grunn. Han ble gift med Inger Marie Nygård (f. 15.3.1847 i Ullensaker, d. 27.7.1924), halvsøster av Johan Nygård. De fikk 12 barn. Sønnen Hans Furulund utarbeidet bl.a. tegninger for Strinden teglverk.

Både hans sønner og sønnesønner ble engasjert i teglindustrien, og nevnes derfor med navn her: 

Kort slektstre

  • Hans Christian Amundsen Furulund (1847-1924)
    • Hans Furulund (1873-1946)
    • Asbjørn Furulund (1880-).
      • Arne Furulund
      • Hans Furulund

 

Barnebarnet forteller

Tidligere disponent Arne Furulund ved Alna Teglverk på Haga, Romerike forteller om sin bestefar i Hans Zakariassens "Teglindustriens historie":

Hans Chr. Furulund ble født på Søndre Furulund i Ullensaker i 1847. Faren drev jord og skogbruk, og Hans Christian vokste opp i et typisk bondemiljø. Som unggutt arbeidet han på gården og fikk således innsikt i både jordbruk og skogsdrift.

Han giftet seg i 1869 og kjøpte Ruud gård i Nannestad. I 1874 overtok han farsgården Søndre Furulund. På denne tid var husdyrhold den viktigste inntektskilde. Det var derfor av stor betydning at man hadde en god høyavling. For å oppnå dette var det enkelte bønder som kjøpte småbruk e}ler parseller for høydyrking. Høyet ble så kjørt til gården. Disse gårder eller parseller ble kalt øygårder.

I 1870-80 kjøpte Hans Chr. Furulund noen mindre gårder og parseller. I det lange løp var dette en tungvint form for drift, i og med at hesten var det eneste transportmiddel. Det var meget tidkrevende. Etterhvert ble de fleste øygårder og parseller solgt.

Noe av grunnen til dette var at Furulund litt etter litt kastet seg inn i industrien, og til dette trengte han kapital. I 1891 var han med på å danne et interessentselskap som samme år anla et sagbruk og høvleri på Trøgstad (senere kalt Jessheim), under navnet Ullensaker Dampsag og Høvleri. Foruten dette var han medeier i en vognhjulfabrikk og kullmiler, men det var innen teglindustrien han så en stor fremtid. Ved siden av å være gårdbruker og sterkt beskjeftiget i industri, var han også meget aktiv på det politiske plan.

Til tross for at Furulund i disse år var sterkt beskjeftiget med oppbyggingen av Alna Teglverk, var han nær knyttet til det miljø han var oppvokst i.

I 1900 kjøpte han Nordre Furulund, nabogården til Søndre Furulund for kr. 12.000. Til gården hørte det med en god del skog og en husmannsplass. Mye av det økonomiske grunnlag stammer fra skogen. Han hadde en sag i Søndre Furulunds skog, og herfra ble det i høykonjunkturtiden levert meget trelast til hovedstaden. Dette var i 1870-80, efter den tysk-franske krig.

Hans Chr. Furulund var ordfører i Ullensaker kommune 1882-87 og 1892-93. Han var også stortingsrepresentant for Venstre i Akershus 1880-88. Dessuten var han varamann i direksjonen for Den Norske Hypotekbank i 15-16 år.

Ved siden av sitt politiske virke og mange kommunale gjøremål, drev han utstrakt privat virksomhet. Foruten gårdsbruk og skogbruk drev han Døhlen Teglverk på Døli på Jessheim, som han kjøpte i 1884.

Furulund var også medeier og styremedlem i Ullensaker Dampsag og Høvleri, hvor han var en av grunnleggerne. Han var også med på å grunnlegge det nye Strinden Teglverk i Trondheim i 1899. Han utførte også planleggingen og tegningene sammen med sin sønn Hans.

Fra 1894 eide han gården Breivold i Østre Aker.

Allsidigheten i Hans Chr. Furulunds virke viser enda et eksempel: Den 7. mai 1889 startet han Ullensaker øl-samlag, eller "Det gamle ølsamlag", hvor han var lagets første direksjonsformann. Selskapet ble anmeldt til firmaregisteret under det meget forklarende navnet: "Ullensaker Samlag for Handel med Øl paa Gardermoen under Våbenøvelserne".

Selskapet drev i 16 år, frem til 1904, men ble oppløst da det ikke ville bøye seg for herredsstyrets nye bestemmelse om utbyttets anvendelse. Av overskuddet hadde man igjennom årene utdelt adskillig til veldedige og almennyttige formål. Det het i vedtektene for et fond: "Ullensaker Ølsamlags Fond (Legat) - opprinnelig kr. 8.000,- hvis renter skal utdeles til hjelp for trengende i Ullensaker, sådanne som ved uforskyldt sykdom, ulykke e.l. er blitt trengende. Fondet skal øke til kr. 100.000."

Intervju med Asbjørn Furulund

I 1968 hadde sønnene Hans og Arne Furulund en samtale med faren, Asbjørn Furulund, som ble tatt opp på en grammofonplate. Samtalen dreiet seg om forholdene før og omkring århundreskiftet da Alna Teglverk ble bygd. Samtalen kan være av interesse og gjengis in extenso:

Arne: Hvor gammel var du da du kom til Breivold?

Far: Jeg var 14 år første sommeren jeg var på Breivold og det var i 1894. Da var jeg ikke konfirmert ennå, det ble jeg i 1895, og våren 1895 flyttet jeg til Breivold.

Arne: Når var det bestefar kjøpte Breivold?

Far: Han kjøpte det i 1894, dvs. vinteren 1894.

Arne: Hvordan ble Breivold drevet det første eller de første årene?

Far: Vi reiste fra Furulund og gjorde ønnene, først på Breivold, så pa Furulund. Det samme om høsten.

Arne: Dere bodde altså ikke på Breivold til å begynne med?

Far: Nei, det var bare noen få av oss som bodde der.

Arne: De var altså vekselvis på Breivold og Furulund det første året?

Far: De andre også, men jeg var der hele sommeren. I 1895 var siste året jeg gikk på skole, dvs. for guvernante.

Arne: Hva kom det av at dere gjorde det slik. Jeg tenker på denne flyttingen opp og ned. Kom dette av at det ennå ikke var ferdigpå Breivold?

Far: På Breivold var det ikke ferdig ennå. I første etasje var det bare kjøkkenet og kammerset som var panelt. De andre rommene var ikke panelt ennå. I annen etasje var midtrommet mot verandaen satt istand, men veranda var det ikke dengangen. Hovedbygningen så jo helt annerledes ut den gangen, enn hva den gjør idag. I 1912 ble tilbygget satt opp. Vi bodde da i annen etage. Vi giftet oss i 1906, da var de andre på Furulund. De andre flyttet fra Furulund til Breivold i 1910 samme året som vi bygde den andre ringovnen.

Arne: Men det var altså først i 1912 at Breivold sto som den gjør nå?

Far: Ja.

Arne: Hvor mye ga bestefar for Breivold?

Far: Han ga 36.000,- for alt sammen. Som jeg fortalte deg tidligere kjøpte han det i 1894. I 1900 som krakket kom sluttet vi driften på teglverket i juli. Samme året kjøpte far Nord-Furulund. Det betalte han 12.000 kroner for. Samme år solgte han halvparten av teglverket til Wiig, men hvor mye han fikk for den vet jeg ikke.

Arne: Hvilket teglverk mente du nå?

Far: Døli-verket. (På Jessheim.)

Arne: Han solgte altså halvparten til Wiig?

Far: Ja, og så ble Wiig bestyrer der.

Hans: Når begynte han Døli-verket da?

Far: Jeg vet ikke det sikkert, men mener at Amund, fars bror, sa at far kjøpte det sammen med far til Karl Norbeck,- jeg tror han het Johan, og jeg mener at Amund sa det var i 1884. Det året var forresten far på Stortinget.

Arne: Hvordan greide han både driften av teglverket og samtidig sitte på Tinget?

Far: Nei det vet jeg ikke, men jeg husker han sa at alt på teglverket ble dyrere og kostbarere enn det behøvde å ha blitt.

Arne: Når ble grunnarbeidene til Alna Teglverk påbegynt?

Far: Det var høsten 1896. Da grov vi grøftene for fundamentene til pipe og ovn. På våren 1897 begynte de å mure undermuren til pipa slik at murerne kunne begynne på selve pipa. Samtidig begynte gråsteinmurerne å mure fundamentet til ovnskappe og røykgasskanaler. Andre folk laget til møller og to mursteinsmaskiner, satte opp tørkehyller og bergningshus.

Arne: Hvordan skaffet dere murstein til muring av pipe og ringovn?

Far: Det som var mest om å gjøre var å få ferdig maskinene, slik at vi kunne komme igang med produksjonen. Den første steinen brant vi på bakken i åpne feltovner. På denne måten kunne murerne få stein til muring av pipe. Etterpå murte de ovnen og den var ferdig utpå høsten.

Arne: Dere produserte med andre ord stein ca. 6-7 måneder etter at grunnarbeidene ble påbegynt?

Far: Ja, det var maksimum. Hele teglverket var ihvertfall ferdig på under ett år.

Arne: Steinen som pipa og ovnen ble murt opp av ble altså laget på et teglverk som ennå ikke var bygget?

Far: Ja, du kan godt si det. Vi laget stein til eget bruk, men ikke nok med det, vi laget så mye stein at vi også hadde noe å selge. Vi hadde også opparbeidet et lite lager, slik at vi kunne begynne å brenne straks ringovnen var ferdig.

Hans: Du sa at det ble satt opp to mursteinsmaskiner, var det stempelmaskiner det da?

Far: Ja, og til kraft brukte vi en lokomobil.

Arne: Etter å ha hørt dette må jeg si at det var godt organisert?

Far: Ja, det var det. Å få alt dette til å passe sammen, og ikke minst å få gjort det, det syns jeg var veldig godt gjort jeg, når jeg tenker på det idag.

Arne: Hvor mange mann kunne holde på på verket?

Far: Det husker jeg ikke akkurat, men det var 6-7 mann ved hver mursteinsmaskin.

Arne: Under selve byggingen da?

Far: Det var 14, pluss noen tømmermenn. Det var to murere til pipa og så var det to gråsteinmurere. Disse hadde vi i kosten.

Arne: Hvor bodde disse da?

Far: De bodde i bryggerhuset, der hadde vi fire rom.

Arne: Det var vel ikke det vi tenker på idag med bryggerhuset?

Far: Nei, det var et helt annet. I det var det bakerovn og skåle i den ene enden mot låven. Og så var det bryggerhus og ett rom ved siden av som vi hadde rulle i, men der kunne vi jo også ha folk. Innenfor inngangen var det også et rom, og i den andre enden mot alleen var det to rom.

Arne: Er det ikke noe av den bygningen som ble flyttet ned på verket som barakke, det vi kalte "gamlehjemmet"?

Far: "Gamlehjemmet" ja, det er en del av det gamle bryggerhuset det, med unntagelse av skåle og bakerrommet. Bakerovnen sto i bakerrommet, men gikk inn i skålen. I bryggerhuset var det peis, og ilegget til bakerovnen var bygget slik at det munnet ut i peisen. Ovnen var ca. 2,5 meter lang.

Hans: Du nevnte at det ble satt opp to mursteinsmaskiner, men ble det ikke laget bankestein først?

Far: Nei, bankestein laget vi først senere.