Teglhistorie

Kunsten å lage teglstein strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Både Midtøsten og Kina var tidlig ute, og kunsten spredte seg etter hvert til Europa.

Midtøsten har de eldste kjente funnene etter teglproduksjon. I Tell Aswad, Syria, er det funnet rester av tegl fra omlag 7500 f.Kr. Også i Jeriko, nord for Dødehavet, er det funnet ruiner av hus i tegl som er omtrent like gamle. Senere var både Egypterne og Romerne storforbrukere av tegl, og oldtidens byer var i stor grad dominert av teglbebyggelse. Ved siden av tegl var naturstein vanlig, spesielt på større bygg som templer, pyramider og palasser. Men som det heter i gamle egyptiske skrifter: «Ved hver pyramide av stein, lå det en by av tegl.»

Teglbrenning er også omtalt i en av våre mest kjente bibelhistorier, fortellingen om Babels tårn. I 1. Mosebok 11:1-4, skrevet om lag tusen år før Kristus, berettes det om hvordan tårnet ble reist i tegl:

Hele jorden hadde samme språk og samme ord. Da de brøt opp fra øst, fant de en bred dal i landet Sinear og slo seg ned der. De sa til hverandre: «Kom, så lager vi teglstein og brenner dem harde!» De brukte tegl til byggestein og jordbek til bindemiddel. Og de sa: «Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen, og skaffe oss et navn så vi ikke blir spredt ut over hele jorden!»

Midtøstens tidlige teglproduksjon var preget av soltørket leire. De første som begynte å brenne leiren i egne ovner (miler) var trolig kineserne. I Xi’an, hovedstaden i provinsen Shaanxi, er det funnet rester av brent leire fra 1800 f.Kr. Teknikken er også beskrevet i gamle kinesiske skrifter. Den kinesiske mur er for øvrig bygd av teglstein for drøyt 2000 år siden.

Europa

I det 12. århundre ble murstein fra det nord-vestlige Italia introdusert i Nord-Tyskland, der en selvstendig tradisjon utviklet seg. Det kulminerte i den såkalte gotiske murstein, en stiltype som blomstret i Nord-Europa, særlig i regionene rundt Østersjøen. Slike gotiske bygninger, som er bygget nesten utelukkende av murstein, finnes i Danmark, Tyskland, Polen og Russland.

Under renessansen og barokken var synlige murvegger upopulære, og murverket var ofte dekket med mørtel. Men på midten av 1700-tallet ble ble igjen synlige murvegger mer populært, som illustrert ved den nederlandske kvarteret i Potsdam.

Til Skandinavia

Munkene brakte kjennskapet til teglfremstilling med seg på sine vandringer fra land til land. Fra Tyskland kom teglet først til Danmark, så til Sverige og sist til Norge. Danmarks eldste bygg i tegl er Kalundborg kirke fra 1161. I Sverige er det Gumlosa kirke i Skåne, fra 1191. Til Norge kom teglsteinen sannsynligvis rundt år 1250. Fra munkene spredte teglproduksjonen seg til befolkningen, i første omgang som en binæring til jordbruket. Det var små, meget enkle anlegg, beregnet for å dekke gårdens eller det lokale behov.